Etter mange år som rådgiver og veileder for ledere og organisasjoner i utviklingssituasjoner, har jeg erfart hvilken fordel det er for ledere å ha en god evne til å tolke situasjoner raskt og presist.
En fordel av å ha en god evne til å være oppmerksom på detaljer i en situasjon, og en evne til å skille mellom detaljer og nyanser som kan gi verdifull innsikt i en situasjon eller av en persons atferd og behov. Informasjon som kan brukes til å velge presise, «treffsikre» og effektive beslutninger og handlinger i en krevende situasjon.
Jeg kaller det for å være «sanseskarp» eller ha et «høyt nivå av sanseskarphet», og det kan sees i sammenheng med en persons oppfattelsesevne.
"Sansene må skjerpes for å kunne navigere godt i krevende landskap"
En leder som jeg opplever var sanseskarp, og god til å tolke situasjoner, var Roald Amundsen da han ledet sitt team i kappløpet om å nå sydpolen først. Han benyttet sannsynligvis sin sanseskarphet effektivt under ledelse av ekspedisjonen.
På tross av at han var leder i en annen tid, er det engasjerende og lærerikt å studere hans egne historier, teamets historier, og historikeres beskrivelser av hans egenskaper, evner, strategier og beslutninger.
Jeg holder inspirerende foredrag, workshops og «en til en» utviklingsprosesser der Roald Amundsens historier og «lederverktøy» blir formidlet, sett i lys av forskning og moderne ledelses teorier.
Leser du videre i denne artikkelen, følger det noen refleksjoner jeg har rundt sanseskarphet som «ledelsesverktøy» sett i lys av lederegenskapene til Roald Amundsen.
Jeg håper det kan engasjere din nysgjerrighet å gi deg et nyttig "ledelsesverktøy" som du kan benytte i din lederrolle. God lesning 😊
Roald Amundsens ledelse av sydpolekspedisjonen sett i lys av «sanseskarphet»
Historien om Roald Amundsens ledelse av sydpolekspedisjonen i 1910 til 1912, beskriver en årvåken leder med høy grad av oppmerksomhet rundt detaljer.
I sine dagbøker fra ekspedisjonen, har han detaljerte beskrivelser av omgivelsene ekspedisjonen ferdes i. Han beskriver forskjell i temperatur, vær, terreng og materialers kvalitetsegenskaper.
Amundsens detaljerte fokus, inkludert hans utforskende og metodisk innsamling av informasjon, vitner om en leder med en evne til å benytte sanseskarphet som «verktøy» i utøvelse av effektiv ledelse.
Sanseskarphet som utrykk
Sanseskarphet kan beskrives som en tilstand av høy grad av oppmerksomhet på sanseinntrykk. Utrykket er blant annet brukt i coaching for å bevisstgjøre og trene på evnen til å benytte stimuli fra syn, hørsel, lukt, kroppslig følelse, smak i kommunikasjon.
En nyttig evne for å kunne kommunisere presise beskrivelser av en situasjon, person, stemming etc. Det handler om å ha en «skjerpet» oppmerksomhetsevne.
Om å ha «et øye for detaljer», effektiv ledelse og autonomi.
Sett i lys av effektiv ledelse, handler sanseskarphet om å benytte oppmerksomheten rundt detaljer på en konstruktiv måte. Det vil si, en evne til å kunne skille ut relevant fra irrelevant informasjon i en situasjon, og lede effektivt ut fra dette.
For en leder med høy grad av oppmerksomhet på detaljer, vil det være nyttig å være bevisst hvordan han eller hun benytter sanseskarphet og detaljfokus, og hvordan man fremstår i lederrollen. Blir oppmerksomheten rundt detaljer oppfattet og benyttet som konstruktiv tilretteleggende informasjon, eller fører det til en opplevelse av styrende og kontrollerende lederatferd?
Blir en leder oppfattet å ha uhensiktsmessig detaljstyrende lederstil, kan dette rett og slett virke direkte demotiverende på medarbeidere. Et høyt nivå av detaljstyring i ledelse, kan «frarøve» medarbeidere mulighet til autonomi. Det vil si, muligheten til å benytte handlingsrommet for selvbestemmelse i sin rolle. Uhensiktsmessig detaljstyring kan oppleves som en begrensning av egen myndighet i sin rolle. Med andre ord, en begrensning i det å kunne beslutte og handle etter sin egen kompetanse og kunnskap for å løse oppgaver på best mulig måte.
En "sanseskarp" leder med et «øye for detaljer», behøver ikke å fremstå som en leder med høy grad av uhensiktsmessig detaljstyring. Det handler snarere om hvordan en leder benytter informasjonen og oppmerksomheten sanseinntrykkene gir på en konstruktiv måte.
Forskningsresultater på effektiv ledelse, peker på at en tillitsbasert relasjon mellom ledere og medarbeidere gjør en forskjell for å oppnå vellykkede resultater.
Autonomi, som en del av tillitsrelasjonen mellom leder og medarbeider er en grunnpilar i motiverende ledelse. Forskning viser til at motiverende ledelse høyner medarbeideres prestasjon- og resultatnivå.
Ser vi bort fra ledere som utøver en uhensiktsmessig detaljstyrt lederatferd, har ledere med et godt nivå av snaseskarphet en mulighet til å benytte sanseinntrykkene til å skape seg en bedre forståelse av virkeligheten. En antakelse er;
"Jo mer sanseskarp en person er,
desto bedre vil vedkommende være til å legge merke små forskjeller og detaljer i omgivelsene"
Høyere grad av sanseskarphet kan dermed føre til mer nøyaktighet og mer presis presisjon, mens lavere grad av sanseskarphet kan føre til feiltolkning og unøyaktighet. Gode nivåer av sanseskarphet er viktig for å kunne oppfatte og forstå omgivelsene våre på en mest mulig nøyaktig og presis måte.
Sanseskarphet, oppmerksomhetsgrad og oppfattelsesevne, hører sammen med den perseptuelle prosessen som skjer når våre nerveceller sender sansesignaler til hjernen. En automatisk og rask perseptuell tolkningsprosess basert på ytre og indre sansestimuli. Prosessen inkluderer personenes tidligere reaksjoner, erfaringer, forventinger, ønsker og behov for å danne mening.
All menneskelig atferd er basert på denne perseptuelle prosessen. Forskjellige personer kan oppfatte samme situasjon på forskjellig måte. Hvordan vi oppfatter situasjoner er derfor subjektivt.
Et høyt nivå av sanseskarphet varierer fra person til person. Det kan påvirkes av alder, genetikk, helse, livstil og miljøpåvirkninger.
Det gode er at evnen er trenbar, noe som er omtalt lengre ned i artikkelen.
Amundsens sanseskarphet, oppfattelsesevne og autonomi
Som nevnt fremstår Amundsen som en leder med et "godt øye for detaljer".
Gitt tiden han ledet i, opplever jeg han som en leder som evnet å bruke sin oppmerksomhet på detaljer til å tilrettelegge, snarere enn å bedrive uhensiktsmessig detaljert styring av sine "medarbeidere".
Dette synes spesielt under arbeide og forberedelsene under seilasen med Fram til Arktisk, og under forberedelsene i "Hvalbukta" før teamet la i vei til selve polpunktet.
Min tolkning er, at Amundsen synes og ha hatt en forståelse for at "autonomi" var sentralt i ledelse for å skape motivasjon i arbeidet. En tilretteleggelse av et selvstendig handlingsrom for teamets deltakere, og som gav en motivasjon og arbeidslyst til å legge ned en høy grad av innsats for å oppnå best mulig resultat. En innsats som førte til en kontinuerlig kvalitets forbedringen av utstyr, og la grunnlaget for suksess. Dette klarte teamet å gjennomføre på tross av meget krevende bo-, omgivelse- og helseutfordrende forhold.
Amundsen fremstår mer som veiledende og kunnskapsdelende under forberedelsene av ekspedisjonen, enn sterkt detaljstyrende og kontrollerende.
Videre, kan det antas at Amundsen måtte være ekstremt oppmerksom på omgivelsene, og endringene i omgivelsene, for å kunne lede sydpolteamet mest mulig sikkert frem mot målet. Litteraturen om Amundsen, gir et inntrykk av at han hadde en helt spesiell evne til å kunne «lese» detaljer og nyanser i en situasjon. I sin dobbeltbiografi, om kappløpet mellom Amundsen og Scott, skriver Ronald Hundford om Amundsen:
«-en polfarer med intellekt, med en evne til å granske bevis og trekke logiske slutninger. Han hadde teft, talent, oppfatningsevne, kanskje et snev av geni» (Hundford, 2012, Scott og Amundsen s.170)
Amundsen fremstår blant annet med en evne til å oppfatte detaljerte konturer og nyanser i landskapet og omgivelsene ekspedisjonen befant seg i.
En evne som sannsynlig vis gav en fordel i det å kunne kartlegge og tolke så nøyaktig og presist som mulig områdene teamet skulle forsere. Trolig bidro dette til teamets mulighet til å velge den minst risikofylte ruten når de tok seg frem over isbreene og sydpolplatået.
Amundsen var gjennom alle sine arktiske ekspedisjoner opptatt av å lære. Han var, meget nøye med å registrere og dokumentere sine observasjoner, oppdagelser og erfaringer.
Hans metodiske fremgangsmåte, nysgjerrighet og oppmerksomhet på å detaljer, førte til kunnskap og kompetanse som ble benyttet til å utvikle og forbedre sydpolekspedisjonen utstyr i forberedelsesfasen av ekspedisjonen. Dette fikk stor betydning for sydpolteamets suksess.
Amundsen, og teamet hans, benyttet kompetansen til forbedring og utvikling av blant annet klær, ski, sleder, brennstoffrasjoner og brestoffbeholdere, seletøy til hunder og nøyaktig oppmålte næringsrike matrasjoner. Videre ble planleggingen av ruten, og navigasjonsmetodene gjennomført med høy presisjon.
Et originalt eksempel på hvordan Amundsen og teamet hans blant annet brukte sin visuelle sanseskarphet som navigasjonsverktøy, var merkingen av depoter med døde stivfrosne seler. Selene ble satt ned på høykant i snøen som landemerker, og var godt synlige i det flate terrenget. Selene fungerte også som mat for både mennesker og hunder når de nådde frem til de planlagte depotene og hvilestedene.
For meg fremstår det som om Amundsens sanseskarphet, og oppmerksomhetsevene, var et av flere «suksess verktøy» som bidro til at ekspedisjonen nådde målet først og returnerte til utgangspunktet uten tap av menneskeliv.
Sanseskarphet som verktøy i konflikthåndtering
Ved å aktivt benytte sansene og være oppmerksom, kan sanseskarphet hjelpe ledere med å analysere situasjoner. Dette legger til rette for muligheten til å stille gode presise spørsmål for å forstå konflikter og utfordrende forhold ved arbeidsplassene bedre.
Et metodisk godt gjennomført detaljert dokumentasjonsgrunnlag som beskriver pratenes virkelighetsforståelse, er helt essensielt for muligheten til å få til god konflikthåndtering.
Et godt dokumentasjonsgrunnlag gir ledere mulighet til å designe en konflikthåndteringsprosess som åpner opp for konstruktiv dialog og effektiv håndtering av situasjonen.
Det å for eksempel være oppmerksom på signaler knyttet til følelsene til ansatte, og hva i omgivelsene som påvirker stemninger, kan forbedre valg av kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsform helt ned til valg av ord i en dialog.
Dette kan føre til en bedre forståelse mellom partene, å legge til rette for at partenes kan respektere og akseptere hverandres virkelighetsforståelse. Dermed kan det skapes en situasjon som gir trygge rammer for gjennomføring av god og konstruktiv håndtering av en utfordrende situasjon eller konflikt.
Ledertips: Tren bevist på å øke din oppmerksomhet og oppfattelsesevne.
Sanseskarphet kan trenes slik at du øker din oppmerksomhetsgrad og oppfattelsesevne. Bestreb deg i å være mer oppmerksom på detaljene i omgivelsene dine i løpet av hverdagen. Konsentrere din oppmerksomhet på nyanser og forskjeller i fargene, teksturene, luktene og lydene i dine omgivelser:
Hvordan ser lyset ut fra forskjellige vinkler i rommet du er i? Kan du skille lysnyansene fra hverandre?
Hvordan kjennes bordplaten ut når du tar på den? Kan du kjenne forskjellighet i teksturen
Hva lukter du når du er i kantinen? Kan du skille luktene fra hverandre og beskrive hva som gir de forskjellige luktene?
Hvordan er stemmeleiet til den du snakker med? Kan du registrere forskjellige tonefall i stemmene til personer som snakker med deg?
Hvordan forandrer menneskers ansiktsuttrykk og kroppsholdninger når de snakker, samtaler, drøfter, diskuterer et viktig tema? Hva ser du.. fargenyanser, fysiske nyanser i deres ansikt- og kroppsspråk. Hva er likheter og hva er eventuelle forskjeller hos de personer?
Hvordan smaker den første kaffekoppen du drikker og morgenen? Er smaken lik kaffen du drikker til lunsj?
Hva hører, ser, lukter og kjenner du på kroppslig når du ferdes ute i naturen? Hvilke detaljer legger du merke til?
Hvordan kjennenes det ut i kroppen din akkurat nå? Kan du beskrive den fysiske og følelsesmessige tilstanden din i øyeblikket?
Gjennomfører du denne type øvelser over tid vil det stimulere dine sanser, dine sanseinntrykk, oppmerksomhetsevene og evne til å oppfatte detaljer som kan utgjøre en vesentlig forskjell i en situasjon. .
Ønsker du å lære mer om effektive ledelsesverktøy sett i lys av Roald Amundsen og hans ledelse?
Ta gjerne kontakt for en prat på telefon 90 90 17 17 eller send en mail til camilla@bedre-ledelse.no
Kilder:
Ronald Hundford. Scott og Amundsen, 2012 Geir O. Kløver. Roald Amundsens Dagbøker, Sydpolekspedisjonen 1910-1912, 2010 Geir O. Kløver. Lessons from the Artic, How Roald Amundsen won the race to the south pole, 2017 G. Neil Martin, Niel R. Carlson, William Brukist, Psychology, Fifth edition, 1997 Ivar Hansen. Bedre Ledelse Situasjonsanalyse, 2007 Linda Lai. Medarbeidernes motivasjon kan lett ødelegges gjennom dårlig ledelse. BI Business Review, 2017